| Opovassdraget i Odda kommune er verna
i verneplan I, 1973. Buerelvi, Vidfoss, Espelandselva og Opo
med Sandvinvatn høyrer til den delen av vassdraget som
ligg på Folgefonnhalvøya, og utgjer om lag 1/3 av
nedbørfeltet til det verna vassdraget. Resten av nedbørfeltet
ligg sør og aust for Oddadalen. Ca. 35 km2 av
Folgefonna drenerer til Opo via Buerelvi. Berggrunnen vest i
vassdraget er grunnfjell; massive, ljose djupbergartar og gneisar.
Kvartærgeologiske objekt som kan trekkast fram er Buerelvi,
elveslette ved Grønsdal og terrasseformasjonar ved Sandven.
Opo frå Sørfjorden til Sandvinvatn har anadrome bestander
av laks og sjøaure. Gode fangster av laks og sjøaure
fram til 1992, deretter sterk nedgang i fangst av laks. Sandvinvatn
er særs produktivt, med tett, men småfallen, bestand av
aure og
|
|

Opo ved Storøyni - Vidfoss. Foto: Anbjørn
Høivik. |
røye. Ål går opp i vatnet. Buerelvi er fisketom.
Fiskeforholda elles i vassdraget er varierande; fleira av dei større
vatna har tynne bestandar av aure med middels til god kvalitet,
medan andre vatn med gode gyteforhold har tette og småfalne
bestandar av aure.
Botaniske registreringar viser store økologiske gradientar
p.g.a. variasjonar i klima, geologi og geomorfologi. Store fossar
og nærleik til bre bidreg til auka floristisk diversitet.
Opo ligg i overgangen mellom rike, kontinentalt prega område
på Hardangervidda og meir fattige og oseanisk påverka
fjellområde i vest.
Eit aktivt ornitologi-miljø i indre Hardanger kartlegg
fuglefaunaen i området, der særleg Sandvin-området
vert dokumentert. Sandvinvatnet i Opo var med i verneplan for våtmarksområde
(rikt fugleliv). Forslaget vart teke ut av verneplanen etter lokal
høyring, hovudsakleg p.g.a. stor lokal motstand (det meste
var innmark/kultiverte område).
Ein del område i Opo sitt nedbørfelt på Folgefonnhalvøya
kan trekkast fram som anten verneverdige eller særmerkte
på annen måte:
Biologisk mangfald
- Nærområda til Folgefonna, spesielt på grunn
av spesielle plantesamfunn i områder med isrørsle
i seinare tid. Buerdalen peikar seg ut som eit verneverdig område.
- Espelandsfoss. Til liks med områda rundt Låtefoss
er dette ein spesiell veksestad for planter, der særleg
mosefloraen viser interessante trekk. Arter som elles berre opptrer
i ytre kyststrok er registrert her.
- Velutvikla bestand av høgtliggjande, gamal furuskog
ved Espeland.
- Velutvikla elvedeltaflate, også med botanisk interesse,
ved Vierdalsvatn mellom Espeland og Folgefonna.
- Velutvikla elvedeltaflate, også med botanisk interesse,
ved Vierdalsvatn mellom Espeland og Folgefonna.
- Våtmarksområder ved Sandvin og Vassvikvatnet som
er viktig for mange fuglearter.
Verdifulle kulturlandskap
- Buerdalen med bruer og handmurt elvesikring på lange
strekningar.
- Strekninga Hildal-Grønsdal med m.a. steinbogebruer og
utløer. Her ligg også Hildal edellauvskogreservat
(aust for elva).
Friluftsliv
- Buerdalen er viktig som turområde for lokalbefolkninga.
Buerbreen har nasjonal verdi som område for breklatring
og som turistattraksjon.
- Espelandsmarka.er turområde av lokal verdi.
- Folgefonna som eitt av to større breområde i Sør-Norge
har nasjonal verdi.
Området har ein del kulturminne knytt til vassdraget, men
desse ligg vesentleg i lågareliggjande område. |