Opavassdraget
   
   
Opovassdraget i Odda kommune er verna i verneplan I, 1973. Buerelvi, Vidfoss, Espelandselva og Opo med Sandvinvatn høyrer til den delen av vassdraget som ligg på Folgefonnhalvøya, og utgjer om lag 1/3 av nedbørfeltet til det verna vassdraget. Resten av nedbørfeltet ligg sør og aust for Oddadalen. Ca. 35 km2 av Folgefonna drenerer til Opo via Buerelvi. Berggrunnen vest i vassdraget er grunnfjell; massive, ljose djupbergartar og gneisar. Kvartærgeologiske objekt som kan trekkast fram er Buerelvi, elveslette ved Grønsdal og terrasseformasjonar ved Sandven.

Opo frå Sørfjorden til Sandvinvatn har anadrome bestander av laks og sjøaure. Gode fangster av laks og sjøaure fram til 1992, deretter sterk nedgang i fangst av laks. Sandvinvatn er særs produktivt, med tett, men småfallen, bestand av aure og

 
Opo ved Storøyni - Vidfoss. Foto: Anbjørn Høivik.
røye. Ål går opp i vatnet. Buerelvi er fisketom. Fiskeforholda elles i vassdraget er varierande; fleira av dei større vatna har tynne bestandar av aure med middels til god kvalitet, medan andre vatn med gode gyteforhold har tette og småfalne bestandar av aure.

Botaniske registreringar viser store økologiske gradientar p.g.a. variasjonar i klima, geologi og geomorfologi. Store fossar og nærleik til bre bidreg til auka floristisk diversitet. Opo ligg i overgangen mellom rike, kontinentalt prega område på Hardangervidda og meir fattige og oseanisk påverka fjellområde i vest.

Eit aktivt ornitologi-miljø i indre Hardanger kartlegg fuglefaunaen i området, der særleg Sandvin-området vert dokumentert. Sandvinvatnet i Opo var med i verneplan for våtmarksområde (rikt fugleliv). Forslaget vart teke ut av verneplanen etter lokal høyring, hovudsakleg p.g.a. stor lokal motstand (det meste var innmark/kultiverte område).

Ein del område i Opo sitt nedbørfelt på Folgefonnhalvøya kan trekkast fram som anten verneverdige eller særmerkte på annen måte:

Biologisk mangfald

  • Nærområda til Folgefonna, spesielt på grunn av spesielle plantesamfunn i områder med isrørsle i seinare tid. Buerdalen peikar seg ut som eit verneverdig område.
  • Espelandsfoss. Til liks med områda rundt Låtefoss er dette ein spesiell veksestad for planter, der særleg mosefloraen viser interessante trekk. Arter som elles berre opptrer i ytre kyststrok er registrert her.
  • Velutvikla bestand av høgtliggjande, gamal furuskog ved Espeland.
  • Velutvikla elvedeltaflate, også med botanisk interesse, ved Vierdalsvatn mellom Espeland og Folgefonna.
  • Velutvikla elvedeltaflate, også med botanisk interesse, ved Vierdalsvatn mellom Espeland og Folgefonna.
  • Våtmarksområder ved Sandvin og Vassvikvatnet som er viktig for mange fuglearter.

Verdifulle kulturlandskap

  • Buerdalen med bruer og handmurt elvesikring på lange strekningar.
  • Strekninga Hildal-Grønsdal med m.a. steinbogebruer og utløer. Her ligg også Hildal edellauvskogreservat (aust for elva).


Friluftsliv

  • Buerdalen er viktig som turområde for lokalbefolkninga. Buerbreen har nasjonal verdi som område for breklatring og som turistattraksjon.
  • Espelandsmarka.er turområde av lokal verdi.
  • Folgefonna som eitt av to større breområde i Sør-Norge har nasjonal verdi.

Området har ein del kulturminne knytt til vassdraget, men desse ligg vesentleg i lågareliggjande område.

 
   
Copyright 2005 Rosendal Stiftinga - Design av TYFON strategi og konsept